Forbruket i Norge/The consumpion in Norway

I Norge har forbruket tredoblet seg på 50 år. Vi bruker så mye mer enn før, og når vi er ferdig med å bruke tingene våre, er vi flinkere til å kaste dem enn til å gi dem videre. Norge regnes som en del av den rike delen av verden. Den rike delen, ca. 20 % bruker 80 % av verdens ressurser, mens de andre 80 % får bare 20 % av verdens ressurser. Det betyr at hvis alle i verden skulle hatt det samme forbruket som oss, måtte vi ha hatt 2-3 jordkloder til.

                Det blir etter hvert mer og mer fokus på merkeklær, hvilke butikker du skal handle i, og hva som er inn. En vanlig hvit t-skjorte kan du få for ca.79 kr på en helt vanlig butikk på storsenteret, men hvis du hadde kjøpt en helt lik t-skjorte fra et dyrt og populært merke, ville prisen økt med flere hundre kroner. Hvorfor er det så viktig å ha det alle andre har? På skolen, på kino, på bytur og overalt ellers ser du oftere og oftere folk med klær, sko og vesker fra merker som Abercrombie & Fitch, TOMS, Ralph Lauren, Juicy Couture, Burberry, Louis Vuitton og Lacoste. Vanlige butikker har akkurat like fine klær, bare at merket ikke betyr så mye, og derfor er prisen betydelig mindre.

                I en artikkel fra Drammens Tidende står det om jenter fra Eknes Ungdomsskole, som bruker flere tusen kroner på ballkjolen sin. De mener det skal koste såpass og at det er verdt det, fordi de fleste ikke bruker penger på frisør, negler og transport. En annen artikkel fra Drammens Tidende sier at barnehagen har blitt den nye catwalken, og at kjøpepresset i Norge blir større og større. Foreldrene lever gjennom barna sine, mener de, og de kjøper luer til 1400 kr til små barn. Barna selv, ser mere på fargene, mens det er hovedsakelig mødrene som kjøper dyre klær for å skape en høy profil.

 

                I det siste har Drammens Tidende hatt mye fokus på motepresset og kjøpepresset som vokser frem blant unge. Luer til 1000 kr, ballkjoler til 5000 og jakker til 8000 kr. I den samme saken om barneluene, står det også at forskning viser at ni av ti foreldre mener at unger er utsatt for kjøpepress.

                Jeg syntes det med merkeklær begynner å bli litt vel overvurdert. Folk kjøper flere og flere merkeklær fordi de tror det er utrolig fint. Klart, merkeklær kan være fine de og, men helt vanlig klær kan være like fine, bare at det ikke står «Abercrombie» på vaskelappen. Jeg tror folk kjøper mer og mer merkeklær for merkets skyld, litt mer for statusen og ikke fordi de ikke kan finne noen finere klær i noen andre butikker.

                Når det kommer til ballkjoler, syntes jeg flere tusen kroner også er litt overvurdert. Det er helt greit å ville se bra ut på ballet, og kjøpe en fin kjole, men når du bare skal ha den en kveld, burde du ikke bruke så mye penger på det. Klart, mange selger ballkjolen sin videre, men i så fall til en mye billigere pris, noe om fortsatt gjør ballkjolen dyr. Når du kjøper den for 5000 kr og selger den for 500, tjener du ikke mye på å ha hatt glede av den bare en kveld.

                Jeg syntes det er helt sykt at foreldre bruker så mye penger på klær til barna sine. Barna skal selvfølgelig ha det de trenger av klær, men det trenger ikke være merkeklær når barna ikke vet hva de går rundt med engang. Tenk hvis barna er i barnehagen og leker ute, og får masse søle på klærne, som ikke vaskes så lett av. Da er det mye bedre å ha en bukse fra Lindex som lett kan erstattes, enn en bukse fra Lacoste til 900 kr. Et gavesett til nyfødte barn fra Lacoste på sammen butikken som luene til 1400, koster 1399 kr. Da får du med en bukse, en genser og en bamse. Jeg lurer virkelig på hva verden skal bli til, når foreldrene praktisk talt lærer opp ungene fra de er nyfødte at det å bruke merkeklær er status, og at dyre merkeklær er viktig. Jeg er helt enig med foreldrene som sier at unger er utsatt for mote- og kjøpepress. Når skal foreldre begynne å forstå at ungene ser på de fine fargene på klærne sine, og ikke hvilke bokstaver som står på vaskelappen?

 

English:

The consumption in Norway has been tripled in 50 years. We use so much more than before, and when we are done using our things, throwing them away is more popular than giving them away. Norway is considered as a part of the rich part of the world. The rich 20% uses 80% of the resources in the world, while the other 80% gets 20 % of the world’s resources. That means that if everyone in the world did have the same consumption as us, we would have a need for 2-3 more globes.

                It’s getting more and more focus on having clothes from different brands, witch stores to buy your clothes in and what things who is in. A regular white t-skirt would cost you 79. Kroners at a regular store at the mall, but if you had bought almost just the same t-skirt from an expensive and popular brand, the price would increase by several hundreds. Why is it so important to have what everybody else has? At school, at the movies, in the city or anywhere else, you see people more and more often with clothes, shoes and purses from brands like Abercrombie & Fitch, TOMS, Ralph Lauren, Juicy Couture, Burberry, Louis Vuitton and Lacoste. Regular stores has just as fine clothes, it’s just that the brand doesn’t mean that much, so the price is significantly less.

An article from Drammens Tidende says that girls from Eknes School are willing to use several thousand kroners on their prom dress. They mean it should cost that much and that it is worth it, because most of the people don’t use money on hairdressers, nails and transport. Another article from Drammens Tidende says that the kindergarten has become the new catwalk, and that the buying pressure in Norway has gotten bigger and bigger. The parents live through their kids, they mean, and they buy hats for 1400 kroners to little kids. The kids themselves look more at the colors, while it is mostly the mothers who buy expensive clothes to create a high profile.

Lately, Drammens Tidende has had much focus on the fashion pressure and the buying pressure witch is growing among the youths. Hats for 1000 kroners, prom dresses for 5000 kroners and jackets for 8000 kroners. In the same case as the children hats, it says that research shows that nine out of ten parents think that younger people are exposed to buying pressure.

I think the whole thing with brands is getting a little bit too overrated. People buy more and more brand clothes because they think it is cool. Off course, brands can have nice clothes too; but regular clothes can be just as nice, just that it don’t says “Abercrombie” on the label. I think people buy more and more clothes from brands just for the brands, a little bit more for the status and not because they can’t find any other nice clothes in any other store.

When it comes to prom dresses, I think several thousand kroners also is a bit overrated. It is alright to want to look good at the prom, and buy a nice dress, men when you’re only going to wear it one night, you shouldn’t spend that much money on it. Off course, a lot of people sell their prom dresses, but in that case to a much cheaper price, which still makes the dress expensive. When you buy it for 5000 kroner and sell it for 500 kroners, you will not earn much of it when you only used it one night.

I think it’s sick that parents use that much money on clothes to their kids. Off course the children are going to get what they need of clothes, but it don’t have to be clothes from brands when the kids don’t even know what they are wearing. Think about if a child is in the kindergarten and plays outside, and gets a lot of dirt on the clothes; witch won’t wash off that easy. In that case, it’s much better having pants from Lindex who can easily be replaced, than a pair of pants from Lacoste, who costs 900 kroners. A gift sett from Lacoste for newborn babies on the same store as the hats, costs 1300 kroners. Then, you’ll get a pair of jeans, en sweater and a teddy bear. I really wonder what the world is going to look like, when parents practically teach their kids from they are newborn that to use clothes from brands is important and that it will get you high status. I agree with the parents who say that kids are exposed for fashion-and buying pressure. When are the parents going to learn that the kids look at the nice colors, and not witch letters it says on the label?

Kilder/Sources:

 

http://dt.no/nyheter/snart-tom-for-barneluer-til-1-400-kr-1.8151050 (Luer til 1400 kr/hats for 1400 kr)

http://dt.no/nyheter/bruker-gladelig-tusener-pa-ballkjole-1.8165133 (ballkjole til 5000/prom dresses to 5000 kr)

 

 

Aisha's blog about Malala

Hello. My name is Aisha. I’m 13 years old and I live in the Swat-valley in Pakistan. As you might know, the Taliban has taken control over my home place. We girls are banned from attending school. Women are killed out on the streets.

                Two years ago, BBC came to our school and asked if any of us girls wanted to write a blog for them about our life here. And that was where it all started. I volunteered to do it. When I got home, to tell my parents, they said that it was a waste of time, it was dangerous and that I was most certainly not going to write the blog. So the very next day, I told my teacher Ziauddin Yousafzai that I could not write the blog, and then he suggested Malala. Malala was my friend from school, and also Mr. Yousafzai’s daughter. She started to write the blog about her life in Swat-valley.

                “How do I feel about it?” you might ask. Since I was supposed to write the blog. Well, it is okay. I wish I could stand up two my parents though. All I wanted to do that day, two years ago, was to say to them that no matter what they said, I was going to write that blog. But I didn’t. Malala did. And she is still writing it. Why should Malala do this? I want it just as bad as she wants it! I want to fight for women’s right to education just as much as she does!

                Malala and I have always been good friends. I think we did have some small fights when we were younger, but it was nothing big. So, basically we have always been kind to each other, and nice to each other. Why would she take this away from me? She should have known how much this meant to me. I am devastated. It is cruel that one person should have so much to say in a case, when another person don’t have a say at all. I think it is unfair that Malala should have the rights to just write her blog, while I can’t even speak about Taliban.

                I have always been close to Malala. We used to work together as partners in class, and outside school too. She was always the one friend I always could rely on, and she was always there. I remember once, I wanted to tell my parents something, and they were against it. (I can’t tell you what it is though, it is very personal.) Malala came home to me that night, to talk to my parents. She is a very wise girl, and she helped me through it. Like she has always done when it matters the most.

                But, the last two years has been worst. Malala is not there for me anymore. I think our friendship is getting more and more deadly, because we don’t talk anymore. I want my friend Malala back. So she could give me and all the other friends at school some attention. All she does is homework and writing on her blog, and I need a friend who has time for me. Malala used to be that friend. Now, she has no time for anybody or anything else then the blog. I know this might sound like jealousy because she writes the blog, but really, I just want my friend back. I don’t want her to get shot by Taliban, because she will, eventually, if she keeps on writing like that.

Det beste bloggdesignet:)

Jeg syntes bloggdesignet til Anniken Jørgensen sin blogg er bra. Jeg liker spesielt godt bildene på den venstre siden, av henne og ting i livet hennes, som hun tidligere har lagt ut på bloggen. Fargene står i stil med hverandre, og jeg liker at forsiden er så enkel, og ulike linker henviser til hvor man kan finne henne, som på facebook, twitter og instagram.


Linken burde føre til siden:
Bloggen til Anniken:)

(Hvis linken ikke funker, kopier denne):
http://annijor.blogg.no/

Malala Yousafzai ~ task 1

Malala Yousafzai was born the 12^th of July 1997, in the town of Mingora in the Swat-valley in Pakistan. She is known for fighting for women’s right for education. It all started when Malala was 11-12 years, early in 2009. The Taliban took control over the Swat-valley, and banned girls from attending school. BBC wanted to cover what happened in Swat-valley by writing something. They found out that they wanted to get a young girl to write about her life in Swat-Valley, in the form of a blog. At first, a girl called Aisha was picked to write it, but her parents didn’t agree, and thought it was too dangerous, so the local school teacher, Ziauddin Yousafzai suggested his own daughter, Malala. She started to write a blog, where she wrote about girls in the Swat-valley, who couldn’t go to school.

The 9^th of October 2012, she was shot in the head and neck by Taliban, while she sat on a bus on her way home from school. Her injuries were so bad that she had to be moved to a hospital in Birmingham in England, and so, her family went too. At this day, she lives in England, and she is studying there, but when she is done with her education, she wants to come back to Swat-valley, to fight for girl’s right to education. She has a memoir, called I am Malala which she has written together with the British journalist Christina Lamb.

My opinion about Malala and her stands

I think Malala is very brave, especially since she is so young. She is also very mature for her age, she has been ever since she started blogging, and maybe before that too. I don’t think people who have the opportunity to get a real education appreciate education, while people in counties like Pakistan, who can’t get a real education, is the people who want it most. That is kind of what I think Malala means too. That people in for example Norway just take their education for granted, because in Norway, we all have the opportunity, but in Pakistan they don’t have the opportunity to get a real education, and that is important to Malala. Malala is brave. She agreed to write the blog while nobody else wanted to. She was shot in the head, and brought to Birmingham. She has released a memoir, and she is a fighter for girls’ education.

 Malala fights for what she believes in. I think she is an inspiration, and I agree with Malala that we should fight for girl’s right for education, in every country. Why shouldn’t girls have the rights to educate themselves? Girls are just as smart as boys, if not smarter. And I think there is so much undiscovered potential in girls who haven’t got the chance yet. Maybe they have the skills to be the next president in some country? We don’t know yet, because their abilities have not been tested yet. Everyone deserves the chance to go to a real school, take exam and become what they want to do. Education is important, because you can do so much more if you have the education to do what you dream of. Why should just boys get the chance to do that?

Utfordring-på ramme alvor?

Jeg skulle visst skrive litt om meg selv. Så jeg bare begynner, fordi jeg liker å gå rett på sak, en av mine mange rare små ting, det ikke er verdt å vite om meg.

Først vi jeg starte med å fortelle at jeg er en kontrollfrik. Men ikke oppfatt dette feil, ok? Min egen type kontrollfrik, ikke sånn som du tenker på. Jeg er en sånn type kontrollfrik som har en slags liste i hode over ting jeg skal ha gjort. Ved siden av hver ting jeg skal ha gjort, står det når jeg helst må gjøre det. Men sannheten er at jeg ikke følger lista. Hvis jeg føler for å gjøre en ting på lista, gjør jeg det, sent eller tidlig. Du tenker kanskje ikke på meg sånn person, men jeg kan finne på å ta meg en joggetur klokka 9 om kvelden en lørdag, eller sitte med engelskoppgaven som ikke skal leveres før om to uker, klokka halv tolv om fredagen. Noen ganger irriterer jeg folk ved å sende melding klokka 6 om morningen, men det er ikke vondt ment, kanskje de sover, men hvis jeg har noe på hjertet som jeg vil fortelle dem, vet jeg at jeg kommer til å glemme det, så jeg sender like godt meldinga med en gang.

Også vil jeg dele det at jeg tror jeg er en sånn person som aldri egentlig kom i puberteten. Jeg bare gikk fra å være et lite fnugg som maste på alt og alle til alt gikk min vei, til å være noe mer moden. Skjønt, det er ikke stor forskjell, i og med at jeg fortsatt maser på alt og alle. Jeg mener, jeg var søt som liten, ikke det. Klart jeg pelte meg i nesa som alle andre SNØRRUNGER, men jeg er sikker på at jeg gjorde det på en så mye søtere måte enn andre, at folk bare måtte krangle om å kaste snytepapiret mitt(hvis jeg noen gang brukte et snytepapir, og ikke bare finger’n). Men jeg hører ofte fra gamle utdaterte slektninger hvor stor jeg har blitt. Det får meg alltid til å tenke, «hvor liten var jeg før da?». Når folk sier at jeg har blitt så stor, tenker jeg bare på den lille jenta som bodde i huset mitt for 10 år siden. Da fikk jeg også høre om hvor stor jeg hadde blitt. Kommer jeg til å sitte på gamlehjemmet og høre om det også? Er det virkelig så stor forskjell, når man bare er stor uansett, jeg skjønner ikke hva puberteten er når du likevel forandrer deg hele tiden!

Naturfagstime-sur nedbør

I dag var vi på labben på skolen, og lagde sur nedbør.

Hva er sur nedbør?
Sur nedbør er en av tingene som kan skje når det blir forurensning. Sur nedbør i Norge kommer ofte fra utslipp fra fabrikker i Storbritannia, Russland og sentral-Europa.
Sur nedbør er hovedsaklig svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksid (NO_x), som kommer fra fossilt brensel.
Sur nedbør er da nedbør som har vært i kontakt med svoveldioksid og/eller nitrogenoksid. Da blir pH-en på nedbøren 5.6 eller mindre.

Sur nedbør er skadelig for miljøet, og fører til ødeleggelse av ulike naturressurser. eks; Når det regner ned i vannet fisken lever i, og vannet blir alt for surt, overlever ikke fisken.

Forsøk-lage sur nedbør:

Dette brukte vi:
Kolbe, forbrennings-skje, litt aluminiumsfolie, svovelpulver, propanbrenner(butanbrenner), NaOH(lut), vann, BTB (Bromtymolblått)

Hva vi gjorde:
Vi tok litt vanlig, kaldt vann i kolben. Så tok vi litt BTB oppi (BTB er en indikator som blir grønn når du heller den oppi et nøytralt stoff, gult i surt stoff og basisk blir blått). Da ble vannet oransje. Vannet er nøytralt, så dette skulle egentlig blitt grønt, men siden kolben ikke var helt ren fra før av, regner jeg med at det satt igjen litt surt, siden det ble oransje.  Så tok vi lut oppi, og da ble det blått med en gang, fordi lut er basisk.
Så skrudde vi på propanbrenneren og varmet opp svovelpulver oppi en forbrennings-skje.
Så tok vi skjeen oppi kolben og satte et bit alluminiumsfolie oppå. Det dannet seg gass i kolben. Gassen var H2SO4.
Dette er sur nedbør.

La sminke vær sminke, takk! (rosabloggere)

Rosabloggere? Har de gjort noe mot deg?

Jeg skjønner at ny sminke og nye topper kan være kjedelig å høre og lese om til tider, men så er det nå ikke sånn at du er nødt til å gå inn på en rosablogg hver dag, er det?
Det er greit at folk syntes blogginnlegg om visse typer sminker er meningsløse, men noen folk bryr seg faktisk, og jeg syntes de menneskene som bryr burde få lov til å bry seg i fred. Selv har jeg aldri blogget eller vært en stor fan av noen spesiell blogg, og kanskje det er derfor jeg ikke ser poenget, men hatende kommentarer oppfattes mer som sjalusi enn som nedlatende, tenk litt over neste gang d kommenterer at personen er stygg og burde ikke ha noe på nettet å gjøre og lignende, folk bryr seg, og folk har følelser.
Mote/sminke/dagens outfit o.s.v. er en ting, men hva med f.eks. naturfag? Hvis du hadde vært et naturfagsgeni og virkelig brant for naturfag, tipper jeg du hadde blitt såret hvis noen kom med masse hat-kommentarer for å få deg til å føle deg dårligere. Dette blir akkurat det samme. En jente som blogger om hvilke sminkeprodukter som er best er vel ingen trussel for noen? Så la dem fortsette med det de holder på med!

Noen mener at rosabloggere er blonde. Dette er ikke sant, noen er bare naturlig blonde i håret. Det jeg ikke skjønner er hvorfor blond har blitt et skjellsord for de som er dumme. Det er helt ok å være mindre intellektuell, men må man være blond for å være det? Hvis det er sånn at de blonde jentene bare blogger om sminke og mote, såkalte rosabloggere, hva kaller du da ei jente med brunt hår som blogger? Eller ei jente med blondt hår og gode karakterer?

Poenget mitt er at rosabloggere burde få være rosabloggere uten alt hatet og fordommene. De er mennesker de også, som bare vil si sin mening om sminke og fortelle andre om sin hverdag. Vil du ikke lese det? Helt greit. Men hvorfor skape masse hat mot rosabloggere bare fordi de er irriterende? Det er ikke sånn at det å lese blogger ikke er frivillig. Du kan velge selv, så hvis du bare går inn på en blogg for å legge igjen masse negative meninger, så burde du finne noe annet å fylle dagene dine med!

Det beste eg veit...

..følelsen av å verkeleg få det til. Eg kan ikkje tenke meg å føle noe bedre enn dette fordi eg er veldig perfeksjonist sjølv, og derfor må eg få det til. Det er ikkje alltid eg får det til og det er derfor eg blir gladare enn andre når eg verkeleg klarer noko. Som noe på håndballen, ei lekse eg er fornøyd med, en jobb vel utført...alt kan i prinsippet gjøre meg glad, men eg har høy list. Når eg blir glad over ting, blir eg verkeleg glad. Å få til noko gjør meg glad, derfor er det det beste eg veit.