Utfordring-på ramme alvor?

Jeg skulle visst skrive litt om meg selv. Så jeg bare begynner, fordi jeg liker å gå rett på sak, en av mine mange rare små ting, det ikke er verdt å vite om meg.

Først vi jeg starte med å fortelle at jeg er en kontrollfrik. Men ikke oppfatt dette feil, ok? Min egen type kontrollfrik, ikke sånn som du tenker på. Jeg er en sånn type kontrollfrik som har en slags liste i hode over ting jeg skal ha gjort. Ved siden av hver ting jeg skal ha gjort, står det når jeg helst må gjøre det. Men sannheten er at jeg ikke følger lista. Hvis jeg føler for å gjøre en ting på lista, gjør jeg det, sent eller tidlig. Du tenker kanskje ikke på meg sånn person, men jeg kan finne på å ta meg en joggetur klokka 9 om kvelden en lørdag, eller sitte med engelskoppgaven som ikke skal leveres før om to uker, klokka halv tolv om fredagen. Noen ganger irriterer jeg folk ved å sende melding klokka 6 om morningen, men det er ikke vondt ment, kanskje de sover, men hvis jeg har noe på hjertet som jeg vil fortelle dem, vet jeg at jeg kommer til å glemme det, så jeg sender like godt meldinga med en gang.

Også vil jeg dele det at jeg tror jeg er en sånn person som aldri egentlig kom i puberteten. Jeg bare gikk fra å være et lite fnugg som maste på alt og alle til alt gikk min vei, til å være noe mer moden. Skjønt, det er ikke stor forskjell, i og med at jeg fortsatt maser på alt og alle. Jeg mener, jeg var søt som liten, ikke det. Klart jeg pelte meg i nesa som alle andre SNØRRUNGER, men jeg er sikker på at jeg gjorde det på en så mye søtere måte enn andre, at folk bare måtte krangle om å kaste snytepapiret mitt(hvis jeg noen gang brukte et snytepapir, og ikke bare finger’n). Men jeg hører ofte fra gamle utdaterte slektninger hvor stor jeg har blitt. Det får meg alltid til å tenke, «hvor liten var jeg før da?». Når folk sier at jeg har blitt så stor, tenker jeg bare på den lille jenta som bodde i huset mitt for 10 år siden. Da fikk jeg også høre om hvor stor jeg hadde blitt. Kommer jeg til å sitte på gamlehjemmet og høre om det også? Er det virkelig så stor forskjell, når man bare er stor uansett, jeg skjønner ikke hva puberteten er når du likevel forandrer deg hele tiden!